Regjeringa følger opp Reitenutvalgets anbefalinger i lovforslag

Regjeringa har lenge varslet at de ønsket å følge opp mange av Reitenutvalgets anbefalinger. Før jul fikk Stortinget oversendt de av disse som krever lovendringer: Prop. 35 L (2015-216): Endringer i energiloven (skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet mv.).

Hovedsaken i lovforslaget er en styrking av nettselskapenes nøytralitet ved at loven vil stille krav om selskapsmessig og funksjonelt skille mellom all nettvirksomhet og annen virksomhet. Det vil si at monopolvirksomheten nett ikke kan eies/kontrolleres av en juridisk enhet som også driver med konkurranseutsatt virksomhet (kraftproduksjon, strømsalg, entreprenør mm). I dag gjelder dette kravet bare for selskaper med flere enn 100 000 kunder, dvs kun en håndfull av Norges 130 nettselskap.

Det nye kravet vil dermed innebære at de langt fleste av landets nettselskaper må omorganisere slik at det ikke blir mulig for virksomhet innen feks kraftproduksjon å ha avgjørende innflytelse på driften av nettvirksomheten. En slik omorganisering vil ventelig koste både tid og penger. Samtidig går ikke regjeringa i sitt lovforslag like langt som det Reitenutvalget gjorde i sine anbefalinger og kravene bør derfor være innenfor det de fleste vil kunne klare. De fleste nettselskap er også i gang med denne prosessen.

Kraftfylka har helt siden Reitenutvalget kom med sin rapport støttet forslaget om selskapsmessig og funksjonelt skille. Vi mener at en styrking av nettselskapenes nøytralitet vil bidra til mer effektiv drift og bidra til å redusere antall anklager om at nettselskapene favoriserer egne virksomheter foran andre kunder. Samtidig er vi kritiske til at dette kravet fremmes som et ledd i en prosess med å redusere antall nettselskap og til bedre fordeling av nettkostnadene.

For det første vil de aller fleste nettselskap kunne oppfylle kravene uten utsalg og sammenslåinger. For det andre er det så stor konsentrasjon av investeringene innafor ny fornybar og nett at de nettselskapene det gjelder ikke bare må slå seg sammen med naboselskapet, men også må sørge for at det nye nettselskapet omfatter en av storbyene for å få kunder nok til å spre kostnadene. Det er i så tilfelle en prosess som vil ta lang tid. I mellomtiden øker nettleia i fornybarregionene til dels dramatisk. Lovforslaget er derfor ingen løsning på problemet med fordeling av kostnadene i regionalnettet og bør heller ikke selges inn som sådan.

I oppfølgingen av EUs 3. elmarkedsdirektiv må Norge redusere antall nettnivåer fra tre til to. Det vil si at regionalnettet skal bort. Samtidig stilles det strenge krav til operatører av transmisjonsnett. Transmisjonsnett kan i framtiden kun eies og driftes av TSO, i Norge Statnett. Grenseoppgangen mellom transmisjonsnett og dagens regionalnett blir dermed svært viktig. Regjeringa foreslår at hele dagens sentralnett i utgangspunktet defineres som transmisjon, samt at departementet får ansvar for framtidige justeringer og vurderinger i henhold til en definisjon som tas inn i energiloven. For framtiden skal transmisjonsnett defineres som nettanlegg fra og med 200 kV, samt 132 kV-anlegg med betydning for driften av førstnevnte. Interessant nok vil alle så langt planlagte kommersielle mellomlandsforbindelser falle inn under denne definisjonen og det synes derfor å være et misforhold mellom dette og forrige forslag til endring av energiloven, som åpnet for privat eierskap til mellomlandsforbindelser.

For de nevnte 132-kV-anleggene med betydning for driften av transmisjonsnettet pekes det spesifikt på 132 kV-anlegg som i dag er del av sentralnettet og som skal driftes parallelt med nybygd transmisjonsnett. Disse 132-kV-anleggene, skriver man i lovforslaget, vil være som transmisjon å anse også i framtiden. Med dette svarer regjeringa på et nødrop fra Sogn og Fjordane, Elkem og Hydro, om at de ved ferdigstillelse av nytt transmisjonsnett i området ville kunne risikere å havne i regionalnettet og dermed måtte være med på å dele på kostnadene der. Det ville i så tilfelle innebære en mangedobling av nettleia for industribedriftene. Definisjonen er dermed allerede feiret som en politisk seier. Den foreslåtte definisjonen av transmisjonsnettet gjør imidlertid ingen nytte for alle de andre kraftintensive virksomhetene som i dag ligger i regionalnett med store utfordringer knyttet til forholdet mellom investeringbehov og antall kunder til å dele på kostnadskaka. Det eneste nye for disse er hvor de skal adressere sitt ønske om at nettet defineres som transmisjon.

Kraftfylka mener det er svært uheldig at vi har kommet i den situasjonen at bedrifter, kommuner og fylker ikke ser andre muligheter enn å ønske seg en definisjon av nettanlegg som i praksis definerer anlegget ut av lokalt/regionalt eierskap. Det til tross for at fagmyndighetene allerede i 2009 advarte om at fornybarpotensial og investeringsbehov i nettet var svært ulikt fordelt utover landet. Dette understreker igjen viktigheten av å finne en annen løsning på utfordringene med kostnadsfordelinga. Kraftfylka har sammen med mange andre kommet med flere forslag som verken vil hindre ønsket strukturreform eller være disincentiver til økt effektivitet og håper disse vurderes grundig i forbindelse med energimeldinga.

Til tross for mange motforestillinger i høringsrundene viderefører regjeringa forslaget om å opprette systemoperatører også for distribusjonsnettet, DSO-er. Utformingen vil bli fulgt opp i et eget forskriftsarbeid som Kraftfylka vil følge med. Vi ser klar nytte av bedre regional koordinering av nettutvikling og -drift, men det må stilles svært strenge krav til nøytraliteten til en operatør dersom den skal kunne pålegge andre selskaper å investere.

Regjeringa foreslår også at det utarbeides en forskrift som gir NVE fullmakt til å omgjøre vedtak om nettselskapenes inntektsramme, dersom disse rammene bygger på feil datagrunnlag. Det vil medføre en betydelig ulempe og uforutsigbarhet for de nettselskapene det gjelder, men Kraftfylka mener at hensynet til kundene, som ikke bør betale mer enn det som er nødvendig for å dekke kostnadene, er viktigst og har derfor støtte forslaget som kom på dette.

 

Reklamer
Regjeringa følger opp Reitenutvalgets anbefalinger i lovforslag

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s