«Brussel» vil sette NVE under EU-administrasjon og øke den norske kraftprisen

Overskrifta er selvfølgelig satt på spissen, men av og til kjennes det ekstra påtrengende å reflektere over hvordan EU-tilknyttinga påvirker det norske kraftmarkedet og bransjen. Oppmerksomheta rundt faktumet er definitivt ikke for stor og saken opptar ikke mange sjelene.

Forrige ukes største happening i så måte var EU-kommisjonens lansering av planene om en Energiunion; et program for arbeidet innen energi- og klima i årene fremover. Nå skal det virkelig settes fart på arbeidet med å gjøre fri flyt av energi til den femte friheten: Energisikkerheten skal økes, klimautslippene skal ned og EU skal bli verdensledende innen fornybar energi.

Planen angår også utenforlandet Norge, selv om vi ligger langt foran EU både på fornybar, liberalisering av kraftmarkedet og nettilknytting til landene rundt oss. Det står faktisk, svart på hvitt: «Will continue to integrate Norway fully into its internal energy policies». Det handler selvfølgelig om tilgangen til norsk gass, men det er elektrisiteten som står i fokus i EU nå. Og EUs eldirektiver gjelder også i Norge, selv om vi fortsatt strever med å finne ut hvordan det tredje av dem skal gjennomføres. I planen varsles det nettopp om sterkere tiltak for å få landene til å implementere allerede besluttede regler. Det handler slikt som skille mellom nett og produksjon, fri prissetting, gjerne flaskehalser, forbrukermakt osv. Et felles marked må ha felles regler. I framtida kanskje også grenseoverskridende statsstøtte for ny fornybar energi.

For å oppnå dette vil man gi europeiske institusjoner mer makt over nasjonale energimyndigheter. ACER, sammenslutningen av europeiske regulatorer (NVE-er) skal ikke lenger bare ha en rådgivende rolle, men overnasjonal makt. Det kan bli en hodepine for Norge, som om ikke NVEs bisitterrolle i et rådgivende ACER var vanskelig nok. Nå må vi på et eller annet vis finne ut hvordan ESA skal kunne sørge for at vi følger opp EU-reglene også på de områdene NVE vanligvis styrer.

Da får vi trøste oss med at EU-parlamentet et par dager før bestemte at den norske kraftprisen skal opp…. Dvs de har bestemt hvordan de skal reformere EUs kvotehandelsdirektiv, slik at prisen på utslippskvoter for CO2 går opp. Halvparten av EUs og Norges utslipp reguleres i kvotehandelssystemet, som fastsetter at utslipp må betales med kvoter som bare er tilgjengelig i et visst og synkende antall. Det skal stimulere til utslippsreduserende tiltak, der det er billigst å gjøre dem.

Problemet de siste årene har vært at markedet har flommet over av kvoter. Kvotetaket er satt og kvoter delt ut på basis av utviklinga før finanskrise, redusert kraft- og industriproduksjon. De fleste tiltak for varige utslippskutt behøver en kvotepris på minimum 15 euro for å bli lønnsomme, helst over 30. Etter finanskrisa har prisen vært nede i 3 og er nå omlag 7 euro. Flere tiltak for å øke prisen var allerede vedtatt som et ledd i klima- og energiplanen for 2021-2030. I forrige uke bestemte EU-parlamentet at de ville framskynde det viktigste til 2018/2019: Markedsstabilitetsreserven (MSR), et system som automatisk trekker ut eller putter inn kvoter markedet dersom prisen blir for lav, eller for høy. Dette vil få en effekt på kvoteprisen. Nøyaktig hvor stor er det umulig å si, men jeg ser enkelte analytikere spå kvotepriser på 30 euro allerede i 2020. Så langt er markedet avventende.

Dette vil få sterk og direkte effekt i Norge. Norske produsenter av utslippsfri kraft betaler selvfølgelig ingenting, men kraftprisen settes i et felles marked, og av den dyreste produsenten. Prismessig innholder en MW norsk kraft omlag 0,6 tonn CO2 og en kvotepris på 30 euro/tonn gir en prisøkning på 16 øre/KWh, og norske kraftprodusenter ekstra inntekter på 18 milliarder kroner i året. Det gir lystige framtidsutsikter for fornybarsektoren og grunnlag for fortsatt fornybarutbygging også uten støtteordninger. Men om vi fortsatt også skal foredle norsk fornybar kraft blir det avgjørende å sikre hjem de såkalte karbonlekkasjemekanismene. For å hindre industriutflytting og økte globale utslipp må effektiv industri bli tildelt sin andel utslippskvoter, og de må få kompensasjon for CO2-andelen i kraftprisen. Ellers vil vinninga fort gå opp i spinninga, også for Kraftfylka.

Detaljene i dette avgjøres også i Brussel. Forhåpentligvis med norske myndigheter tett på. Først skal imidlertid medlemslandene godkjenne beslutningene som ble fattet forrige uke. Det er ikke plankekjøring, der finnes motstand hos «kullandene», som Polen. Den store majoriteten er imidlertid positiv og løftet om gode karbonlekkasjemekanismer og, ikke minst, ønsket om større uavhengighet til Russisk gass kan gjøre selv polakkene til ivrige klimapolitikere.

Reklamer
«Brussel» vil sette NVE under EU-administrasjon og øke den norske kraftprisen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s